Fremtiden med digitale løsninger

Essitys iQ Solutions-avdeling (velferdsteknologisk avdeling)har som oppgave å utvikle digitale løsninger for inkontinens. Avdelingen ledes av Axel Nordberg, en ingeniør med doktorgrad i medisinske materialer fra KTH og en bakgrunn som ledelseskonsulent og entreprenør innen helsevesenet. Vi møtte Axel i Stockholm, hvor han bor med sin kone og tre barn, for å finne ut hva fremtiden bringer for eldreomsorg og hvordan TENA forbereder seg på å møte utfordringene knyttet til en aldrende befolkning.

Vi vet at innen 2050 vil det være nesten en milliard flere mennesker over 65 år enn det er i dag! Allerede i dag har vi over 400 millioner mennesker med inkontinens i verden, og vi vet at forekomsten av inkontinens øker med alderen. Dette legger virkelig press på systemet.

Hva vi ser vil skje med disse trendene, er en overgang til hjemmepleie. Dette betyr en overgang til ufaglærte omsorgspersoner – i hovedsak pårørende. De trenger støtte, og når vi spør dem, er det nettopp det de forteller oss.

En annen ting som skjer er at hvis vi får en overgang til hjemmepleie, vil vi også få mer ressurskrevende tilfeller i institusjoner. Der har vi faglærte omsorgspersoner, men de vil få en annen type arbeidsbelastning.

Digitale løsninger er allerede en del av helsevesenet i dag. Ta for eksempel blodsukkermålinger. Nå kan du kontinuerlig overvåke blodsukkeret ditt og deretter handle på en oppadgående eller nedadgående trend. Dette muliggjør forebyggende tiltak og øker også resultatene av omsorgen.

Jeg mener virkelig at vi må fokusere mye mer på forebygging enn vi har gjort tidligere. Og strekke det enda lenger: velvære, som åpenbart kommer først. Hvis vi på et tidlig stadium kan være smartere og mer vellykkede i å beskytte folks velvære, sparer vi mye arbeid når det gjelder behandling.

Det er så mange interessante eksempler. Vi ser det med føflekkreft der pasienten kan få hjelp ved å ta et bilde av en føflekk og spørre helsepersonell om den ser grei ut eller om den må sjekkes nærmere. Dette gjør at man ikke alltid trenger å dra til fastlegen, og man får raskere svar.

Det finnes mange interessante eksempler. Vi ser det med føflekkreft, hvor pasienten kan få hjelp ved å ta et bilde av en føflekk og spørre helsepersonell om det ser OK ut, eller om det må sjekkes nærmere. Dette gjør at man ikke trenger å dra til fastlegen, og man får raskere svar. 

Jeg kan ikke la være å nevne: Vi bør omfavne det å bli eldre. Jeg tror det er så mye i samfunnet som sier at vi bør forhindre aldring. Men jeg vil snu det rundt og si: “Det er fantastisk å kunne bli eldre. Det er flott. La oss omfavne det.” Hvordan kan vi støtte aldring, ville være det riktige spørsmålet.

Et eksempel: Når du er beboer på et sykehjem, er måten det gjøres på mange steder i verden i dag at de regelmessig sjekker beboerens absorberende produkt og bytter det om nødvendig. Dette tar tid og er en inntrenging i din verdighet. Og hvis du utvider den tankegangen til omsorgspersoner som er pårørende, gjør du det plutselig med din kjære. Så hvis vi kan støtte dem i å gjøre dette på en mer verdig måte, er det til stor hjelp for dem.

Måten vi adresserer disse utfordringene på er å tenke på helheten av omsorg. I vår verden betyr det velvære til å begynne med. Deretter forebygging, vurdering, behandling, levering av omsorg, og deretter datamonitorering eller oppfølging.

Som en eldre forbruker, som er uavhengig og bor hjemme, kan velvære være veldig viktig. Hvis du er beboer på et sykehjem, er kanskje ikke velvære det viktigste, men forebygging og vurdering blir avgjørende.

Vår løsning TENA Identifi™ er et godt eksempel på helhetlig omsorg. Det er et absorberende produkt med innebygde sensorer som beboeren på et sykehjem bruker i 72 timer. Etter denne perioden får helsepersonell en rapport som er individuell for den spesifikke beboeren. Og det er poenget. Fordi det gjør det mulig for sykehjemmet å sette opp en individuell pleieplan for denne beboeren.

Det direkte resultatet er at det vil bli mer individuell pleie, de riktige produktene vil bli brukt, og du kan også sette opp en tidsplan med riktig toalettbesøk til riktig tid.

Vi har også TENA SmartCare™ Change Indicator, som er en sensor du plasserer utenpå et absorberende produkt. Den sender et signal om fuktighetsnivået til et dashbord og en smarttelefon. Appen vil fortelle deg når du bør vurdere et bytte og når du ikke trenger det.

Som en start bidrar det til å planlegge omsorgen på en bedre måte. Det kan for eksempel bidra til at en beboer har kortere tid med et produkt som nærmer seg metning. Men det kan også gi personalet råd som: «Du trenger ikke løpe hit og gjøre dette nå, beboeren har det bra.» 

Det er det første steget. Men, igjen, når vi ser fremover i tid: Hva om vi kunne støtte opp med anbefalinger om når det er sannsynlig å få et vellykket toalettbesøk? Og hva ville skje om du drar dette enda lenger og bruker kunstig intelligens? Igjen, det er ikke snakk om å erstatte omsorgsgiveren, men å gi dem fordelen av slike anbefalinger. Du kan faktisk påvirke 80 % av beboere på et sykehjem som har inkontinens, pluss personalet, med anbefalinger som sparer tid og forbedrer resultat.

Hos TENA holder vi på å utvikle en blæresensor som pasienten kan ha på, og som er forebyggende. Ideen bak denne sensoren er at vi måler mengden urin i blæren, ikke fuktigheten i et produkt.  For enkelte indikasjoner, som ryggmargsskader og andre former for inkontinens, kan vi faktisk varsle når det er på tide å gå på toalettet før de trenger å bruke et produkt.

Jeg tror at disse løsningene har stort potensial til å redusere karbonavtrykket ved å bruke optimale produkter til optimale tider, og i noen tilfeller til og med redusere behovet for absorberende produkter. For eksempel med blæresensoren vi har utviklet.

Forebygging vil bli stadig viktigere. Det vil også bli viktigere å bevare velvære. Jeg tror også at det vil bli en større grad av nyskapning i fellesskap. Hvis vi ser tilbake noen år, leverte et selskap en løsning fra A til B. Men nå ser vi at det er mer et økosystem, eller et nettverk, derkunden er en del av det. Dette øker relevansen.

Vi vet at inkontinens er en stor utfordring for pårørende og for helsepersonell. Men de håndterer også demens, ernæring og så videre. Spørsmålet for oss er derfor hvor vi har disse partnerskapene og hvordan vi kan være en relevant partner for våre kunder og forbrukere.